Leveren

EN GRUNNPILAR FOR HELSEN

Leveren og dens eiendommelige oppbygning og hele rikdommen av levercellene antyder allerede, at leveren skal oppfylle en ganske stor funksjon i vår organisme. Når en begynner å forstå hvorfor hver av de små leverlappene inneholder ca. 350.000 leverceller, og at leveren filtrerer mer enn 600 liter blod i løpet av et døgn, forstår man hvorfor dette vidunderorgan kan forarbeide og skal avgifte alt som når frem til den fra fordøyelsesorganene gjennom portåresystemet.

Med en vekt på 11/2 kilo er leveren menneskets største kjertel. Og alle dens celler har et så viktig arbeid, og at hele sinnstilstanden er avhengig av dens funksjon. Levercellene er mikroskopisk små, oppbygget sylindrisk og fire til sekskantet.

Den inneholder en cellekjerne, som i motsetning til andre kroppsceller ikke er glatt, men rillet på yttersiden. Disse rillene danner fine kanaler i fobindelse med nabocellene. Kanalene i midten av celleveggen tjener til å borttransportere galle, mens kanalene på celleranden er fine blodkar.

Den tilførende blodstrøm, som inneholder alle de stoffer som er blitt tatt opp i fordøyelsesorganene, er portåren. Den kan sammenlignes med et utviklet tre, som utover en kraftig stamme har en prektig krone med tusner av smågrener. Disse tusen av smågrener er koblet til tarmsystemet med tusener av små sugeapparater og fine opptags dyser og fører alle fordøyde stoffer til videre forarbeidelse i leveren.

Det bør imidlertid ikke glemmes, at det ikke bare er de verdigfulle næringsstoffer, men også alle mulige giftstoffer fra dårlig, utpint, fordervet mat, konseveringsmidler, sprøytemidler, kunstige fargestoffer, aromastoffer, medisiner og andre kjemikalier som vi inntar, alt føres til leveren via port åresystemet. Om den stakkars leveren kunne snakke, ville vi titt og ofte høre dens advarende stemme.

Vi bør skåne leveren for disse dårlige påvirkninger. Foretrekker vi de kulinariske nytelser frem for alt annet, og kansje også på grunn av stillesittende arbeide, og liten mulighet for å bevege seg og trene åndedrettet, vil man i stigende grad komme til å lide under opphopninger i portåresystemet og leveren. Som igjen med tiden vil gi sykdom og svekkelse. Sørger man for i sin hverdag for sunn ren kost og balanse mellom psykisk og fysisk arbeide vil leverens store laboratorium gjøre alle sine oppgaver.

HVA GJØR LEVEREN FOR OSS.

Den er verdens flotteste laboratorium, den er alltid parat til å yte så mye som overhode mulig for å gjenopprette alle de feil og feiltagelser vi gjør den av uvitenhet, uerfarenhet, likgyldighet og nød. Når vi skader oss selv med dårlig matvaner, næringsløse drikker, inntagelse av medisin og andre giftstoffer, forsøker den om og om igjen å gjenopprette balansen.

KRITISKE BELASTNINGER

La oss forsøke å forestille oss, om hva leveren må klare daglig, og hvor hardt den må arbeide for å oppfylde sin misjon. Først er det ernæringen, som i dag er tilsatt alle mulige kjemikalier, som betyr en stor belastning for leveren. Så i tillegg kommer pulver og tabletter som dette århundres moderne menneske sluker når de har hodepine, mavesmerter, tannpine, forstoppelse, kramper, høyt blodtrykk, er nervøse og lignende.

Så er det sprøytet frukt hvor det blir lagret kobber, bly, svovel med mer i blodet. Konserveringsmidler forsyner oss med salisyl, benzoesyre, og pølser, pålegg, hermetikk med mer avgir salpeter, farge og syntetiske smaksstoffer. Alt etter lyst og behov suppleres listen ytterligere, som allerede antydet, med et mangfold av kjemiske medikamenter. Det belaster leveren så sterkt at den står overfor en meget store oppgaver for å kunne bringe en viss balanse i systemet.

Røyking har jo også med tiden blitt mer og mer vanlig, leveren får her også full beskjeftigelse og den vil også plages med nikotinen, fenoler og lignende stoffer, men også den skadelidende alkoholnytelse gir også den stakkars leveren ekstra arbeide. Om man aldri gir den en fastedag gir vi den aldri en hvilepause. Den må arbeide uten stans, dag og natt, mnd etter mnd, år etter år.

I forbindelse med en kjøtt og fiskeforgiftning eller inntagelse av sterke forgiftninger må den sette alt inn for å redde vår helse. Det er derfor faktisk på tide å ta en alvorlig stilling til spørsmålet om hva leveren egentlig gjør for oss, og hvilken tanke vi må tilegne den, men kanskje vi må tilstå at vi egentlig ikke tilegner den en tanke i det hele tatt. Det er viktig i alle fall å la leveren få en fastedag en gang i mellom eller med større hensyn spise og drikke med større måtehold.

Mennesker som bl.a lider av kreft aner neppe, at den alvorlige sykdommen de har pådratt seg, mest sansynlig ikke hadde fått dette utbruddet om leveren hadde hvert sund. Det er en kjent sak at en velfungerende lever, som arbeider med full styrke, kan skåne mot alvorlige sykdommer. Derfor bør en ikke overhøre advarselen og ikke overbelaste eller unnlate å pleie leveren, når man først forstår hva dårlig leverfunksjon er, vil man snarere være parat til å gi den tilstrekkelig oppmerksomhet. Også reumatiske lidelser, arthrits, og mange andre sivilisasjonssykdommer er beviser for at leveren ikke er i orden.

PLANTEGIFT OG KJEMISKE GIFTER ER EN BELASTNING FOR LEVEREN.

I dag er vi utsatt for mange kjente og ukjente giftstoffer, og det er på sin plass å se litt nærmere på dette felt. Stoffer som i vesentlig grad forstyrrer organismens normale funksjon og som følge kan forårsake varige skader.

Vi har flere typer forgiftning Eks. berøringsgift, som gir skade ved berøring, det finnes blodgift, som virker gjennom blodbanen og ved innsprøytninger, rifter eller brudd. Ytterligere finnes gifter som er giftige når de inntas gjennom munnen. Luftforurensning er giftig å innånde, og dette finnes i stort tall, ikke minst i våre dagers tekniske miljø, og som gir betydelige skader., og fordi også sunn luft spiller en viktig rolle for om vi også kan få et sundt liv.

Ikke alle levende vesen reagerer likt på de forskjellige gifter. Mennesker med et ukuelig helbred og et godt sunnhets grunnlag er som bekjent meget mindre utsatt enn de som er svakelig bl.a fra fødselen av og krever mer forsiktighet. Man kan nesten dra en konklusjon at det som tjener som nærings – og helsemiddel for noen, kan være som en gift for andre, fordi leveren ikke er i stand til å nedbryte giftens virksomhet.

SKADELIG METALLSALTER

Erfaringer har vist at plantegift er betydelig lettere å utskille fra organismen enn kjemiske gifter, og fremfor alt metallgifter. Noen gifter inneholder arsenikk, kvikksølv, eller andre metallsalter, det kan faktisk påvises i organismen flere årtier og kan i mange tilfelle ikke utskilles igjen. Man bør derfor være varsom med inntagelsen av sterke medikamenter som inneholder slike metallsalter, og bør derfor foretrekke langsommere behandlingsmetoder med ufarlige midler, der det er mulig.

Metallsalter er en lumsk gift, innvortes kan man få disse som medikamenter og utvortes som salver eller tannfyllinger som for eksempel det kjente amalgam, som inneholder kvikksølv.(det var utrolig mange som ristet på hodet også lo av dette, og mente dette var tull, men det er ingen som i dag gjør det, i dag er det inndragelse av alle kvikksølv termomtetre og det er ikke lov å fylle barns tenner med amalgam, mens mennesker har gått som forsøkskaniner i mangfoldige år før de såkalte lærde fant ut at dette var riktig.)
Slik er det dessverre også med alt annet, ingen reagerer før utrolig mange har blitt syke.

Selv om det kan virke utrolig er faktisk ikke vor organisme skapt for alt dette, vor organisme er skapt for å ta til seg naturlig næring etc. ikke for at det skal neglisjeres for di at eksempelvis næringmiddelindustri etc. skal tjene store penger på alskens rart de vil putte i oss.
De farlige metallsalter finnes også i sprøytemidler, og det kan ikke advares nok, der finner vi bly, arsenikk kobber og de er de tre verste skurkene i sprøytemidler, som benyttes mot angrep på fruktrær og for å hindre eks. som for å unngå tørråte på poteter.
Den som ville betrakte et sprøytet kirsebær under et forstørrelsesglass eller mikroskop – kan se små krystaller og kornede avleiringer i den lille fordypningen ved stilken, noe en ikke vil se på usprøytet bær, det finnes enkelte ganger i så store mengder at en skulle tro bæret var oversprøytet med fin sand.