Kolestrol

Hvordan du reduserer kolesterolinnholdet i blodet med 40 % uten medikamenter.

Oversatt til Norsk av spesialist i almenmedesin Christian Cappelen Smith
Av Robert E. Kowalski.

Før en begynner på program eller kostholdsprosjekt, så snakk med din lege. Innformasjonen her gjenspeiler forfatterens erfaring, og er ikke meningen at den skal erstatte medisinsk rådgivning.

I de vestlige land er man sterkt opptatt av å få snudd den uheldige utviklingen som hjerte- karsykdommer. Bakgrunnen for denne utviklingen kan ha forskjellige årsaker, men at vår moderne livsstil med mye kav, mas, stress, røyk og et for fettet kosthold, er medvirkende årsaker, er hevet over hver tvil. Kolesterolets betydning har slått igjennom med full styrke, og man søker på flere fronter samtidig for å påvirke befolkningen til å få lagt om kostholdet. De tre metodene det her er snakk er havrekli, redusert fettinntak og bruk av vitaminet niacin. (B3)

Niacin er vannløslig, og som de andre B vitaminene tåler det ikke oppvarming,( niacin kan dannes i kroppen av aminosyren tryptofan) men det meste av det daglige behovet bør dekkes gjennom kosten. De beste kildene er KORNPRODUKTER, GRØNNSAKER, LEVER, Dette vitaminet er viktig for omsetningen av KARBOHYDRATER, PROTEINER og FETTSTOFFER. Niacin produserer dessuten energi til cellene, har også en viss antioksydant effekt og er i stand til å senke blodets kolesterolinnhold. Niacin deltar i en lang rekke prosesser som er av betydningen for næringsomsetningen.

Mr. R. Kowalski har lagt frem kunnskaper som er nødvendig for at man skal kunne senke kolesterolet. Den forteller deg hva for slags matvarer som er uten og har lite kolesterol. Resultatene av lavfettkost, sammen med havrekli og niacin som er et av B-kompleksvitaminene er både trygg og effektiv.

Det er helt klart at kostholdet er det første skritt for å kontrollere totalkolesterolnivået av det beskyttende HDL – kolesterolet. En undersøkelse har vist at de som har regelmessig mosjon har høyere nivå av det gode kolesterolet HDL, men alle autoriteter anbefaler at man skal begynne med kostholdet. Når man legger om sitt kosthold dukker det alltid opp et problem, tanken blir ofte: Hva må jeg slutte med? I stedet for, er den riktige fremgangsmåten å tenke: hvilke av de mange lekre matretter skal jeg velge. For det første: hva er hensikten med å spise? Jo, først og fremst spiser vi for å leve. Alt for mange lever for å spise. Vi skal se litt nærmere på hvorfor det er viktig å ha de grunnleggende prinsipper klart for seg. Hensikten med et sundt kosthold er å tilføre kroppen alle de næring stoffer vi trenger for å leve et friskt og robust liv. Det er næring stoffene som hjelper til å opprettholde kroppens funksjoner, når det gjelder barn, å få kroppen til å vokse.

Behøver man å tenke på hver eneste bit man spiser? Slett ikke, bortsett fra avocado og nøtter, så inneholder de fleste plantematvarer lite fett. Fettet i kostholdet kommer fra: ”animalske matvarer” ”stekte matvarer” ”industrifremstilte matvarer” og fett tilsatt i form av olje, margarin, smør, majones også videre. Det betyr ikke at en aldri kan spise for eksempel et stykke oksekjøtt, selvfølgelig kan en det, bare husk, at du må holde det totale fett og kolesterolinntak nede i det daglige. Det betyr at om du har lyst på stek til middag, vel så kutter du ned på fett i resten av maten du spiser for dagen. Og velg kjøtt med lavt fettinnhold.

De forskjellige fett-typer, slik de forekommer i matvarer
METTET FETT:
Storparten av fett fra dyr,
Kokosnøtt olje
Palmeolje
Hydrogenert olje eller delvis hydrogenert planteolje.

ENUMETTET FETT:
Oliven og olivenolje
Jordnøtter og jordnøtt olje
Avocados.

FLERUMETTET FETT:
Andre planteoljer enn dem som er nevnt ovenfor.

NB. Kolesterol finnes kun i fettkilder fra dyr.

SAMT tilsetningsstoffene E-320 og E321 som finnes i ost, kjeks kornmo, enkelte brød, kaker, gotterier (ekstra tyggegummi)buljong, gratinerte poteter, peanøtter m .m

Forskjellen mellom havrekli og hvetekli, er at havrekli inneholder store porsjoner oppløselige fibre, mens hvetekli har størstedelen av uoppløselige fibre. Det er de oppløselige fibre som er i stand til å senke kolesterolnivået. Men fibre er bare en del av havrekliens ernæringsmessige fortrinn, det finnes betydelig innhold av protein, energi skapende karbohydrater, og B-vitaminet Tiamin.

Havrekli har en sterk blodkolesterolsenkende effekt.

Forsøkspersoner spiste 50 gr, havrekli pr. dag og kolesterolet sank betraktelig på 8 uker. De vitenskapelige undersøkelser peker mot det faktum at når havrekli er en del av kostholdet, øker utskillelsen av gallesyrer. Gallesyrene dannes i leveren med ut ganspunkt i kolesterol. Jo mer gallesyre som utskilles, jo mer må leveren produsere. Jo mer syre som produseres, jo mer kolesterol trekkes ut av blodet, og følgelig andre kropps deler. på denne måten er det mindre sjangse for at kolesterol skal avleires i arteriene.

Med høyt fiberinnhold av havrekli er man faktisk også i stand til å senke BLODTRYKKET med 10%
(3 havrekli muffins om dagen er tilsvarende 50 gr)

Kolesterol kommer inn i kroppen gjenom maten vi spiser. Kolesterol blir også produsert i leveren, og på den ene siden; hvis ikke kroppen har nok kolesterol til å danne livsnødvendige hormoner og stoffskifte produkter, ville vi ikke være i stand til å overleve. På den andre siden; hvis kroppen har for mye kolesterol, begynner overskuddet å avleire seg i arteriene, og fører til åreforkalkning

Dr. Meyer Friedeman hevder faktisk at blodtype A mennesket lettere får hjertesykdommer og forhøyet kolesterolnivå enn den mer av spente typen B. Friedeman sier det er også kjent at enkelte har arvelig anlegg for forhøyet fettnivå av alle typer. Dette skyldes å være en genetisk (arvelig) svikt i kroppens fett- og kolesterolstoffskifte, det har vist seg at noen også kan innta svære mengder kolesterol uten å få problemer, mens andre kan innta små mengder i sitt kosthold før ødeleggelsen begynner.

Eks. er begrenset fettinntak til 50 gr. Og kolesterol mindre enn 250 milligram
Dette er en skala for å vise hva det inneholder av fett og kolesterol
FETT (gram) KOLESTEROL (milligram)
3 havrekli pannekaker med sirup 4.5 0
eller 85 gr kalkun pai 4.2 66
1 gl.( 120 ml) appelsin /ananasjuice 0 0
koffeinfri kaffe /te 0 0
1surdeigskive m.100gr.tunfisk og event. 1ts mager majones 4.8 63
1 havrekli muffins med banan og dadler 4.5 0
1/4 l skummet melk 0.4 5
1 mellom stort eple 0 0
Blandet grønn salat med 1-2 ss dressing 5 0
150 gr. Ristet kylling el. Kalkun u/skinn 7 110
Potetmos m. skummet melk 0 0
grønnsaker m. 1ts margarin 4 0
1 hvete rundstykker. m1 ts. Margarin 4 0

Det vil komme mange deilige oppskrifter på gode måltider for å senke kolesterolet.

Tilbake til toppen

VANLIGE MUFFINS

5,4 dl. Havrekli
0,6 dl. Hakkede nøtter (se etter de nøttene som passer din blodtype)
0,6 dl. Rosiner
1 ss. Bakepulver
0,6 dl. Brunt sukker eller
0,6 dl honning
3,0 dl soyamelk, rismelk eller skummet melk el. Vann(se etter den melken du kan bruke)
3 eggehviter
2 ss. Vegetabilsk olje (se etter den oljen du kan spise)

Dette er den tradisjonelle muffins oppskriften.

Sett over ovnen på 220 grader . Bland havrekli, nøtter, rosiner og bakepulver i en bolle. Rør deretter i brunt sukker e. Honning. Bland så i melken, eggehvitene og olje,

FYLL DEIGEN I MUFFINSFORMER sett dem på stekebrettet å la dem steke i 17 min.

Bør oppbevares i pl. pose og helst i kjøleskap. Gir ca. 12 muffins

Fettfrie muffins

5,4 dl havrekli
1ss. Bakepulver
0,6 dl brunt sukker
1,2 dl. Tørket frukt(rosiner, svisker etc.)
3.0 dl. Soya eller skummet melk
2 eggehviter

Disse trenger litt kortere steketid da de er fettfrie. 13-15 min.

Eple og kanel muffins

5.4 dl havrekli
0.6 dl brunt sukker
1 ¼ ts. Kanel
1ss bakepulver
0,6 dl hakkede hvalnøtter
0,6 dl rosiner
1.2 dl soya eller skummet melk
1,8 dl eplejuice
2 eggehviter
1 middel stort eple i biter og skrellet
2 ss vegetabilsk olje
stekes i 17 min.

I oppskriftene kan det varieres med mange forskjellige frukt og bær som banan, hermetisk frukt, jordbær. ananas, pære, gresskar, tyttebær, krydder som kardemomme, ingefær, muskatt.

Havrekli brød

1,8 dl kokende vann
1,2 dl havregryn
3 ss plantemargarin eller olje
1 ts. Salt (havsalt) 1 pk. Tørrgjær

½ ts sukker
1,2 dl lunkent vann Til å røre ut gjæren
2 eggehviter
4,8 dl. Hvetemel
1,8 dl havrekli

Rør alt det tørre sammen med kokende vann, bland godt.
Rør gjæren ut i det lunkent vann, å la alt stå tildekket i 10 min.
Kna det så godt i 2 min. på en strødd plate, smør en brødform å la det etter heve i 45 min.
Stekes så i 1 time ved 190 grader.
La det så avkjøles.

Banan og nøtte muffins

5,4 dl havrekli
1 ss bakepulver
0.6 dl, brunt sukker
0,6 dl. hakkede valnøtter
3,0 dl skummet melk /rismelk
2 modne bananer
2 eggehviter
2 ss vegetabilsk olje
stekes som over

Bytt ut fruktene om ønskelig med f. eks.
Jordbær, ananas, pære, gresskar, tyttebær etc. i muffins oppskriftene om du ønsker å variere.

Havrekli brød

1,8 dl. Kokende vann
1,2 dl havregryn
3ss margarin (vegetabilsk) 0,6 dl, honning
1 ts salt (mineralsalt)
1 pk. Tørrgjær
1,2 dl varmt vann
1/2 ts sukker
2 eggehviter
4,8 dl, hvetemel, eller spelt mel, 1,8 dl
havrekli

Rør kokende vann, havregryn, margarin, honning, salt i en stor bolle å bland godt. Dryss gjæren i 1,2 dl varmt vann og tilsett 2 ts sukker, rør til den er oppløst, og la den stå i 10 min. Tilsett så gjærblandingen, eggehvitene, 3,6 dl mel, 1,8 dl havrekli i røren. Bland i en elektrisk mixer og tilsett resten av melet, la mixeren gå på lav hastighet i 2 min. Smør en form, hell deigen i, og sett til heving på et varmt sted til den er dobbelt så stor (ca, 45 min) Stekes i 1 time ved 190 grader. Ta brødet ut til avkjøling.

Spelt brød

750 gr. Siktet spelt
1 kg. Sammalt spelt
250 gr.spelt kli eller havrekli
500 gr. Knust spelt
2 ss. Havsalt
12 ss sesamfrø eller quonoa
2 l. Lunkent vann
5 gr. Helgjær (ikke tørrgjær)

Bland alt det tørre og rør ut gjæren i litt av vannet før alt røres godt sammen.
Heving under lokk i vanlig rom temperatur ca, 8 timer
Legg merke til gjærmengden – bare 5 gr. En liten pakke har du altså i 10 omganger, nok til 30 brød.

Beregn 2-300 gr. Spelt til utbaking. Emnene legges i 3 godt smurte former, snittes langsetter midten for å unngå sprekkdannelse, og settes på settes på rist eller plate i kald ovn, nederst. Ovnen settes på full over og undervarme, termostat 50 – 60 grader C. Etter 15 min, justeres ovnen til 175 – 200 grader. Total steketid 1 1/2 – 1 3/4 time.

Tyttebær brød

5,0 dl tyttebær (hele)
3,6 dl havrekli
1 ts revet appelsinskall
0,8 dl brunt sukker ( kan reduseres i mengde om nødvendig)
6,0 dl hvetemel eller speltmel
3 ts bakepulver
1/2 ts malt allehånde
0,6 dl vegetabilsk olje
4 eggehviter
1/2 dl hakkede valnøtter

Denne oppskriften gir tre småbrød, som bør oppbevares i plastpose i kjøleskapet.
Og det smaker meget godt .

Sett stekeovnen på 180 grader, mos tyttebærene og tilsett havrekli, appelsinskall og sukker. Bland mel, bakepulver og allehånde, tilsett olje og eggehviter. Rør sammen tyttebær massen og hakkede valnøtter med de andre ingrediensene. Del deigen i tre like emner, og stek i formfett – smurte former i 40 – 50 minutter.

Havrekli vaffel

3 dl vann eller skummet melk
bland i siktet spelt eller sammalt spelt
60 gr. Havrekli
1 egg
litt brunt rårør sukker
bland dette til en passe tykk vaffelrøre smør jernet med olje
disse vaflene kan spises utover dagen og er en enkel rett for å senke kolesterolet.